Søk

 
 

Verktøylinje

Proteser

En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delevis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Ben- og armprotesen er en erstatning for det amputerte lemmet. Både ben- og armprotesen kan fungere tilnærmet likt det amputerte lemmet.




Begrepsforklaringer:
Følgende definisjon står i rundskriv fra NAV: [1] En protese er en mekanisk eller teknisk innretning (herunder myoelektrisk protese) som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan.
Utgifter til anskaffelse av kosmetisk protese kan også dekkes. En kosmetisk protese skal gi inntrykk av at en tapt legemsdel er bevart, uten annen form for funksjon.


I ortopediteknisk sammenheng gjelder det kun proteser som festes/settes utenpå kroppen. Proteser som opereres inn defineres ikke i utgangspunktet som ortopeditekniske hjelpemidler som dekkes av NAV/Trygd og faller således utenfor denne sidens formål. Nærmere beskrivelse av enkelte proteser og deres funksjon finnes under arm og benproteser. I hovedsak deles proteser opp i armproteser og benproteser. Avhengig av amputasjonsnivå tilpasses proteser med ulike komponenter og ledd. Enkelte mennesker har en medfødt forkortning av arm eller ben(dysmeli). Her blir det å i enkelte tilfeller å tilpasset proteser.
Måltaking På Ortopediteknikk tas mål til individuell tilpassing av arm og benproteser. Hensikten er i størst mulig grad å gjennopprette tapt funksjon med en protese. Benproteser deles i hovedsak opp i følgende grupper:
Funksjonelle proteser for vanlige aktiviteter som brukeren vil være i stand til å utføre i hverdagen.

Spesialproteser som løpsproteser for idrettsbruk kan å tilpasses. Her har NAV/Trygd den grunnregelen at det kun dekkes utgifter for spesialproteser fram til fyldte 26 år.
Dusj/hygiene protese til bading hjemme og på tur er å mulig å få tilpasset. Dersom protesebrukeren trenger en slik protese må dette søkes om spesifikt etter gjeldende retningslinjer.
Pynteproteser/kosmetiske proteser som ikker er funksjonelle kan å tilpasses for de personer som av andre årsaker ikke er i stand til å bruke en vanlig funksjonelle protese.

Krav til stumpen:
smertefri , lengst mulig stump, evne til å tåle belastning, kraftig med god bløtdelsdekning, bevegelig, uten kontrakturer, god blodsirkulasjon, sårtilheling bør være avsluttet, god sensibilitet -> proprioseptiv funksjon, glatt overflate og jevn form

En benprotese bygges vanligvis opp av følgende hovedkomponenter:
Innerhylse/Liner,
protesehylse,
festeannordning som ventil eller f eks pinnlås,
kneledd,
rør
fotdel.

Liner Innerhylsen kalles ofte en liner og er nå gjerne laget i silikon eller lignende gummiartet materiale. Protesehylsen er det som tas individelt mål til. Gjøres enten med dataskanning eller gips. Protesehylser støpes ofte i en carbon eller glasfiberforsterket plast. De øvrige komponentene kjøpes stort sett som ferdige produkter som kan være spesialbestilt etter aktivitetsnivå og vekt.
Måten å feste en ben eller armprotese til kroppen kan variere. Fra gammelt av har remmer og seletøy vært det vanligste. Med nye materialer og teknikker er dette ofte ikke lenger nødvendig. På benproteser brukes det oftene silikon/gummilignende "strømpe" inn mot amputasjonsstumpen. Dette muliggjør enten bruk av vakuum eller feste med en spesiell pinnlås. I enkelte tilfeller har man kunnet operere inn en titanskrue rett i skjellettet. Protesen monteres da direkte til denne skruen uten bruk av andre strømper eller remmer for å feste protesen med. OsseoIntegrerte arm og ben proteser. Det er gjort mange ulike former for tilpassinger med denne metoden som f eks fingerproteser, armproteser og ulike tilpassing er på ben. Det eneste som ikke har vært gjort mye av er tilpassing av leggproteser for transtibialt amputerte.
Protesehylsen er det som tas individelt mål til. Måltaking kan gjøres med dataskanning eller gips. En protesehylse kan støpes i ulike materialer, ofte glassfiber eller carbon. I noen tilfeller støpes lårprotesen med en fleksibel mellomhylse og en hard ramme rundt. Dette gir en lett og sterk protesehylse som tilgodeser komfort ved bevegelse og sitting. Det kan brukes mange ulike farger i støpen.

Låsemekanisme/festannordning: Ofte pinnlås, snørelås. Ved bruk av vakuum settes det en enveisventil i bunnen av protesehylsen. Noen linere har en vakuum tettering som muliggjør bruk av vakuum.
Kneledd for benproteser finnes i mange utførelser og med ulike funksjoner. Noen kneledd har en enkel manuell låsefunksjon som gjør benet stivt, men trygt å stå og gå på. Andre er mer avanserte og gir ulik grad av trygghetsfølelse ved bruk. De dyreste har elektronisk/datastyrte funksjoner som gjør det lettere for enkelte brukere å gå enda bedre med protese enn med konvensjonelle kneleddstyper. De mest avanserte kneleddstypene forutsetter at brukeren har styrke og funkjon til å gå med ulik ganghastighet i variert terreng for å få full utbytte. Vekten på disse gjør at det ikke er hensiktsmessig å bruke slike kneledd på samtlige brukere.
Proteseføtter finnes i mange former og funksjoner. Fra de enkleste og letteste som er såkalt passive føtter til energilagrende føtter med elektronisk styring av helhøyde samt dynamisk tilpassing til gange i motbakke/utforbakke.
Hygiene For alle som bruker protese gjelder det å være nøye med hygiene på amputasjonsstumpen. For å unngå sår, infeksjoner og andre komplikasjoner må amputasjonsstump og protese holdes rene. Bruk av spesiell såpe uten parfyme, fuktighetskrem før og etter bruk av protese samt renhold av liner eller protesehylse som er i direkte kontakt med amputasjonsstump er viktig.
Vedlikehold og stell av protesen Arm og benproteser lages med mange ulike materialer og komponenter. For konkret informasjon om vedlikehold og stell av spesifike proteser, ta kontakt med din ortopediingeniør.

Justeringer og endringer. Amputasjonsstumper er en del av en levende kropp og endrer seg over tid. Spesielt rett etter amputasjon vil man se tydelig reduksjon av størrelsen på amputasjonsstumpen. Vektendringer som økning eller reduksjon i kroppsvekt vil å ha innvirkning på passformen på protesehylsen. Ved større endringer på amputasjonsstumpen vil man i en del tilfeller måtte lage nye hylse/protese når justeringer på protesen ikke lenger fører fram til ønsket resultat. Mindre justeringer vil som oftest kunne utføres på Ortopediteknikk As mens protesebrukeren venter. Andre ganger må protesen leveres inn for reparsjoner som er mer tidkrevende og omfattende.

Ortopediteknikk AS har siden 2005 jobbet sammen med Sentralsykehuset i Vestfold(SiV) og Spesialsykehuset for Rehabilitering i Stavern (SSR) om et kvalitetssikringsprosjekt for benamputasjoner og opptrening av disse pasientene. Disse 3 institusjonene inngår således som det første teamet i Norge som har innført SMART som kvalitetssikring ved benamputasjoner. Formålet med dette er å sikre best mulig amputasjon, gjennopptrening og protesetilpassing. Siden innførselen av dette SMART systemet er det vist redusert liggetid på SSR etter amputasjon. Amputasjonsstumper har bedre lengde og ferre komplikasjoner ved tilheling enn tidligere.

 

« Forrige     1 | 2     Neste »
Viser fra 1 til 5 av totalt 9 artikler

Siste nytt

For time til Ortopediteknikk

Spesialister, fastleger og annet helsepersonell kan henvise pasienter til Ortopediteknikk for vurdring hos ortopediingeniør eller spesialist i ortopedi angående ortopediske hjelpemidler.

Kalender

  Oktober 2017 >
Ma Ti On To Fr
      1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031     

Kommende aktiviteter

Ingen aktiviteter
CorePublish CMS